laurdag 5. mai 2012

Le Conte de Fée

Kristine har bestemt seg for at det er en meget god idé å lære seg fransk. Flaks for henne at hun har en god venninne som er veldig flink i fransk ogsånn... I kveld har Kristine og Ingvild laget ett eventyr til deg på fransk. Kos deg!
  
Il était une fois...


Un tigre jeune. Elle s'appelle Cécile. Elle mange une petite souris un jour. Soudain un gros agneau arrive. Il dit: "Vous mangez mon tres bon ami! Honte honte sur vous!!!" Cécile éructe et dit: "Pardon. Excuse moi..." Et Cécile mange la agneau aussi, et sourit, et pense: "C'est un bon jour pour moi." Et elle alle à la maison.


Translation: 
Det var en gang en gul tiger. Hun heter Cecilie. Hun spiser en liten mus en dag. Plutselig kommer et feitt lam. Det sier: "Du spiste min beste venn! Fy skam deg!!!" Cecilie rapte og sa:"Unnskyld meg."
Og Cecilie spiste lammet også, og smilte, og tenkte: "Det er en god dag i dag." Så gikk hun hjem.


Hilsen Ingvild og Kristine :)

onsdag 18. april 2012

Ny blogg!


Kristine har opprettet en ny blogg i dag! En blomsterblogg! Det er ikkje så mye blomster der endå, men det kommer, forhåpentligvis.




Check it out! ;)

fredag 3. juni 2011

Uke 21 = Uflaks, del 2

...


Jaha, då tenke eg du e spendt på å høyra andre og siste del av min fantastiske uke 21... Ragnhild, hold deg fast!

Da gjekk frå onsdag til torsdag i uke 21, Kristine hadde fått lånt seg ein Suzuki baleno av ein kompis av bror sin, og var strålande fornøgd med da. Torsdagen passerte nesten heilt uflaks-laus. Einaste som er verdt å nevna er at Kristine klarte å rase ner to hyller i butikken og knuste allt som stod på dei. Litt svinn må ein regne med, sant....

Fredagen og byrja ganske bra. Kristine gleda seg til å komme på jobb for ho skulle nemlig lage brudebukett. Ho koste seg heile dagen med bukett-lagingen og vart meget godt fornøgd med resultatet. Ho lagde ein brudebukett, 3 brudepikebuketter og 3 corsager. Det skulle gå i rødt og kvitt. Sånn ble den:

...


Da tar på å laga ein sånn bukett, da høres kanskje pinglete ut, men da tar faktisk på. Både psykisk og fysisk. Kvar brudebukett er som ein eksamen, da må bli perfekt. Og Kristine syns da vart perfekt!

Dautrøtt og tilfreds satte Kristine seg i den lånte balenoen og kjørte heimøve. På veien stoppa Kristine for å fylle bensin, ho ville selvfølgelig levere tilbake bilen med full tank. Så ho svinga bortom ei pompa som tok kort. Putta kortet inn og tasta koden, alt var i skjønneste orden. Lokket på bensin-luken va grådig treigt syns Kristine, årh, bale... Men da gjekk tilslutt, etter mykje vri-ing både den eine og den andre veien. Ho fyllte opp og kjørte til broren sin for å levera bilen. Pappen hennas henta ho der og dei kjørte heimover i lag.

Ikkje lenge etter at dei hadde kjørt frå broren sitt hus, ringte broren til Kristine.

-Du som leser bibelen ogsånn, sa han, ka syns du om stjeling?

-Ehm... nei det syns eg ingenting om, svara Kristine, ka då?

-Nei, for eg hører det er nokken her i Arna som driv å stjel bensin...

- Å? Nei gje deg! det var no fryktelig tenkte Kristine.

Broren lo, Kristine sjønte ingenting, det e jo ikkje bra at da e ein bensintyv laus i Arna tenkte ho.

Da viste seg Shell på Lone hadde ringt til eigaren av ein rød baleno og spurt om han nett hadde vore og fyllt bensin, men eigaren av den rød balenoen hadde jo ikkje da for han hadde lånt bilen vekk til søsteren av ein kompis... Guri så pinlig... Kristine var bensintyven!!! Da hadde tatt så lang tid frå ho trykka koden til ho fekk opp lokket på bensin luken att pompen hadde logga av igjen. Så Kristine måtte pent snu og dra opp igjen på Shell og betala for seg... Flaut...

Vel heima sank Kristine langt ner i sofaen, no va da kvelden... Ho holdt nesten på å sovne framfor tv'en, då dei ringte frå jobbe. Brura var innom for å sjå på buketten sin og ho var alt annet enn fornøgd. Ho ville snakke med Kristine... Det va ikkje sånn ho ville ha da, ho ville ikkje ha kvitt i buketten, bare på knapphullsblomstene. Og buketten såg ut som ein sopp og da var ikkje måte på! eeeeeeeeeeeehhhh..... Kristine vrei hjernen, klarte ikkje tenke, korleis skulle ho fikse dette... Da var ti min til butikken stengte og Kristine va heima 45 min unna. Da var umulig å få gjort nokke der og då. Så Kristine måtte bare prøve å berolige den sure brura via telefon, enklare sagt enn gjort. Men Kristine klarte tilslutt å overbevise brura om at da kom til å ordne seg, ho lova å fikse buketten til dei sku hente den kl 11 dagen etter.

Den natten fekk ikkje Kristine sova, ho var så redd for at ho skulle forsova seg og ikkje rekke å ordne buketten før kl 11. Ei misfornøyd brud er ikkje til å spøke med... Tidleg lørdag morgen var Kristine på plass i butikken, trøtt i trynet og livredd for å ødelegge heile buketten. Men da gjekk bra. Ho nappa ut alt da kvita og da vart ganske fint, sjølv om ho syns den var finare før men... Da var tydeligvis ikkje sånn bruradamo ville ha da.

...

...


Kristine veit endå ikkje om brura vart nøgd, men ho håpar det. Uke 21 var i alle fall over og da er Kristine glad for...


SLUTT


...

torsdag 2. juni 2011

Uke 21 = Uflaks

...

(bilen i sine glansdager, på vei mot Trondheim i 2009)

...
Det heile byrja på onsdag i uke 21, altså onsdag 25.mai. Kristine var på vei til jobb, kjørande frå Tunes mot Os i den gode gamle bilen sin. Sånn ca mellom Espeland og Lone ein plass merka ho at noke ikkje var som det skulle, Kaizers CD'en byrja å hakke!! jaja, tenkte ho, godt da berre er ein brent CD. Så skrudde ho over på P4 i staden. Men P4 hakka og... meir og meir, tilslutt var P4 vekke og heile CD-spelaren var død!

Da var så tomt i bilen uten musikk, og ikkje berre da, bilen hørtes ikkje ut som han pleide heller. Den var liksom litt seig...

Vindusviskaren virka som han hang fast i vindaugene og gjekk grådig tregt, endå dei sto på da nest-høgaste hakket.

Kanskje er da asken?? tenkte Kristine. Ett par dager før hadde det nemlig vert nokke mas om ein askesky som låg over landet og lagde dårlig luft og grå biler.
Men da måtte vera nokke meir enn som så... Bilen ble seigare og seigare. I slutten av grimesvingane slutta vindusviskaren heilt. Ka skjer no!!? undra Kristine seg, og byrja å bli litt bekymra og tenkte. Er da dommedag alt? Kanskje all elektronikk slutter å virke og så kjem Jesus igjen???

Ho nerma seg Midtun no, bilen var om mulig endå seigare og ho byrja å miste fart. Turtellaren fall, og ho prøvde å gire ned, men då ho gav gass skjedde ingenting, bilen gjekk ikkje fortare. No var ho nere i 40 i 80 sona, og bilen bak byrja å irritera seg, han blinka med lysa....

Kristine innsåg tilslutt at håpet var ute, og svinga ut i grøften som heldigvis var brei nok til at ho ikkje stod i veien for nokken. I det ho svinga av slokna bilen heilt... Ho prøvde å vri nøkkelen men da var ikkje livstegn... Oh shit.. Ka gjer eg no?? tenkte ho. Ho leita i tasko ette mobilen som selvfølgelig låg att heima... "Flott! Her står eg midt i hurlumhei uten framkomstmiddel eller mobil." Kristine var lost.

Heldigvis var da ett kontorbygg ikkje så langt frå der ho stod, så ho fekk låna seg ein telefon, da einaste nummeret ho huska i hodet va pappen sitt. Han kunne jo ikkje gjere så mykje med bilen men han kunne vertfall ringe til Fjord'n Blomster og sei at Kristine kjem sikkert forseint i dag.

Totalt månebedotten og veldig glad for att ho hadde nokken kontanter i lommen forlot Kristine bilen i grøften og la ut på ferden mot nermaste busstopp.

Seinare på dagen då Kristine og bror hennas var ute og skulle hente bilen starta han kjempe fint. Og Kristine kunne kjøre heim uten problem. Han måtte bare kvile seg litt;)

Da viste seg at dynamoen var gåen og da va ein heil del andre ting som måtte gjerast før bilen var frisk igjen. Så no står bilen parkert og skal fiksast. Godt Kristine har ein bilmekanikar-bror. Flaks!


Men uke 21 var ikkje over endå.... fortsettelse følger....


...

laurdag 30. april 2011

Påske og kollegaer med dårlig samvittighet

...



Da va nest siste dagen før påskeferien, da va strålande sol og varmt i været. Kristine skulle ikkje begynne på jobb før halv fire og ho gleda seg til å endelig tilbringe ein heil formiddag i skogen med hunden sin, Hermann.

Det var lenge siden ho hadde hatt tid til da for ho hadde nemlig jobba uhorvelig mykje øvetid dei siste vekene.

Men i da ho satte seg i bilen for å kjøra til der ein går opp i skogen, ringte telefonen. Kristine svara: hallo ja...

Da va jobben...

Dei lurte på nokke angåande ein ordre som sku sendast, Kristine ante fred og ingen fare før dei tilslutt spurte om korti Kristine sku begynne på jobb.

Kristine svara: Eg begynne halv fira, da gjer eg alltid om tirsdagen.

Ho ante eit snev av panikk i andre enden av røret. Dei på jobben trudde ho sku komma halv to, for da hadde sjefen sagt. Men Kristine visste ingenting om da.

Typisk tenkte Kristine, no går dagen i dass igjen, og rett va da... For Kristine klarte ikkje sei nei då dei på jobb spurte om ho kunne komma før likevell, siden dei hadde planlagt å reisa tidleg heim for å grilla i da fina været.

Oppgitt, litt sur og full av anger for å ha svart telefonen snudde Kristine bilen og kjørte te jobb i stede for skogen.


...




...


På jobben vart ho møtt av to damer med kjempe dårlig samvittighet og eitt stort påske egg!! Da sku ikkje meir te for at Kristine var (nesten;) like blid igjen, og da vart ein god dag likevell=)


...

Eg må bare ha med dette og...

Hermann kom seg opp på stuebordet og slukte ein heil halv skål med chips her ein kveld mens eg va i dusjen... Hørte bare ein brå og bastant bulldog rap då eg opna badedøren... Eg holdt på å le meg i hel! Da vart halv porsjon med kvelds på han den kvelden ja=)
...




Ein mett og fornøyd Hermann, han e ein going e han=)


...